Hva Sigmund Kveli lærte oss om kreativitet, fellesskap og lederskapets egentlige oppgave
Da vi inviterte Sigmund Kveli til Innoteft-podden, visste vi at det kom til å bli en morsom episode. Det vi ikke visste, var at det også kom til å bli en av de mest innsiktsfulle samtalene vi har hatt om hva lederskap faktisk handler om.
Sigmund er regissør, skribent, humorist og et levende talerør for Trøndelag og Nåndalen. Han har brukt hele livet på å forstå hva som gjør at mennesker blomstrer – og hva som får dem til å trekke seg tilbake. Det viste seg å ha overraskende mye med innovasjon og lederskap å gjøre.
Humor er grunnmuren, ikke pynten
Sigmund forteller om noe han kaller «Kveli humoren» – den kjapptenkende kommentaren, ordspillet, det lille glimt i øyet som oppstår i hverdagen. Det er ikke stand-up. Det er ikke vitsefortelling. Det er en måte å være til stede på, å se verden på.
Det som slo oss i refleksjonsepisoden, er at dette handler om mye mer enn underholdning. Humor – i Sigmunds forstand – er en form for oppmerksomhet. Evnen til å legge merke til det som skjer, til å koble det uventede, til å finne lys i det vanskelige. Og det er nøyaktig det samme som kjennetegner kreative og innovative ledere.
Han sier det selv: «Jeg vet aldri om jeg får bruk for det, men plutselig så gjør jeg det.» Han samler impulser. Han noterer. Han er alltid på jakt. Det er ikke veldig ulikt det vi forventer av ledere som skal drive innovasjon – bare at vi sjelden snakker om det slik.
Klovnen er ikke problemet – klovnen er ressursen
Sigmund deler en historie fra et foredrag med en tidligere landslagstrener i fotball, som snakket om komplementære ferdigheter i et lag. «Klovnen måtte være der,» sier treneren ifølge Sigmund. Ikke fordi han alltid er relevant, men fordi han skaper en kultur der det er trygt å tørre.
Vi har alle møtt dem: de som myker opp rommet, som gjør at møtet starter med en letthet som faktisk gjør at folk tenker bedre etterpå. Forskning støtter dette – psykologisk trygghet er en av de sterkeste prediktorene for team-effektivitet. Sigmund visste dette intuitiv, lenge før Amy Edmondson ga det et navn.
Rådet hans til ledere er like enkelt som det er krevende: Du trenger ikke å være morsom selv. Men du må signalisere at du setter pris på at noen andre er det. Ta vare på spilloppmakeren. Beskytt kulturen for latter.
Balansen mellom gjenkjennelig og nytt
En av de mest presise observasjonene Sigmund deler, handler om balansen mellom det kjente og det nye. PE-torsa har et publikum som til dels vil se det samme som i fjor – men som likevel trenger å kjenne at noe utvikler seg.
Dette er en av innovasjonens grunnleggende spenninger. Det gjelder ikke bare i kunst – det gjelder i enhver organisasjon. Ledere navigerer daglig mellom det trygge og det ukjente, mellom å bekrefte kulturen og å utfordre den. Sigmund har gjort dette i 30 år. Han vet at det ikke finnes en formel. Men han vet at du ikke kan la frykten for det nye styre.
Kreativitet trenger pauser – ikke mer fart
Sigmund er bevisst på sin egen kreativitetssyklus. Han vet at etter en periode med pause – helst med friluftsliv og stillhet – begynner ideene å renne inn.
I refleksjonsepisoden ble vi opptatt av nettopp dette. I en arbeidshverdag full av møter, e-poster og sosiale medier – hvem gir seg selv den pausen som faktisk muliggjør kreativ tenkning? Sigmund gir seg selv tillatelse til å gå tur, til å la hjernen hvile, til å ikke produsere. Og det er paradoksalt nok det som gjør at han produserer mer, og bedre.
For ledere som ønsker å drive innovasjon, er dette en viktig påminnelse: Kreativitet kan ikke kommanderes. Den må skapes gjennom rytme – mellom intensitet og hvile, mellom input og stillhet.
Godt arbeidsmiljø er lønnsomt – og det er lederens ansvar
Sigmund er overbevist: Et godt arbeidsmiljø er lønnsomt. Du går på jobb selv om du ikke er helt frisk – fordi du vil dit. Du yter mer fordi du bryr deg om det dere holder på med. Du trekker til deg de beste folkene – fordi kultur sprer seg, og de rette menneskene finner hverandre.
Han deler historien om brorens nye sjef i DNB – en leder som torde å bruke humor og letthet. De som ikke tålte det, søkte seg bort. De som trivdes, ble og blomstret. Broren, som hadde planlagt å slutte ved 62, jobbet til han var nesten 68.
Dette er ikke tilfeldig. Det er konsekvensen av lederskap som tar menneskene på alvor – ikke bare som ressurser, men som hele mennesker med behov for å le, tilhøre og skape.
Translasjonskompetanse: å oversette ideer til handling
Et begrep som kom opp i samtalen, og som festet seg: translasjonskompetanse. Evnen til å ta noe du har forstått, og oversette det slik at den du snakker med faktisk forstår og kjenner det som sitt.
Sigmund bruker dette hele tiden – på scenen, i tekstene, i foredragene. Han vet at et budskap ikke er levert før det er mottatt. Og det krever at du forstår den du snakker til. Det krever rikt språk, presise bilder og vilje til å se verden fra andres ståsted.
For ledere som vil skape endring og utvikling, er dette en nøkkelkompetanse. Ikke nok å ha de gode ideene. Du må kunne oversette dem – til ulike mennesker, ulike kontekster, ulike motstandere og allierte.
Hva tar vi med oss?
Fra Sigmund Kveli tar vi med oss noen enkle, men kraftfulle innsikter:
- Humor er ikke frivoliteter – det er et verktøy for fellesskap, trygghet og kreativitet.
- Ledere trenger ikke å være morsomme – men de må gi rom for humor og beskytte kulturen for latter.
- Kreativitet forutsetter pauser, natur og stillhet – ikke mer intensitet.
- Balansen mellom det kjente og det nye er en evig krevende, men nødvendig navigering.
- Godt arbeidsmiljø er lønnsomt – og det starter med en leder som leder med hele seg.
- Translasjonskompetanse – å oversette ideer til andres forståelse – er en av de viktigste lederferdighetene.