Stikkord: relasjoner

  • Livet er herlig – og det er en lederstrategi

    Livet er herlig – og det er en lederstrategi

    Livet er herlig – og det er en lederstrategi

    Hva Svein Jæger Hansen lærte oss om energi, råskap og det å gripe mulighetene

    Vi satt rundt et bål i Rørvik. Høstluften lå over fjellet. Og gjesten vår begynte å fortelle om en 9 kilos laks han fikk på første kast, etter at ingen hadde landet noe på elva hele sommeren. Sånn er det med Svein Jæger Hansen. Ting skjer.

    Men det er ikke flaks. Det er livsinnstilling. Det er 30 år med bevisst eller ubevisst trening i å se muligheter, gripe dem – og smitte folk rundt seg med en energi som er vanskelig å forklare, men umulig å overse.

    Energi er ikke medfødt – det er en praksis

    Da vi spør Svein hvor all energien kommer fra, sier han først at den bare er der. Men i løpet av en times samtale legger han frem verktøy etter verktøy. Det er naturen han lader i. Det er powernapen på sofaen etter 14 timers dag. Det er nettverket han steller godt. Det er takknemligheten for de store og de små øyeblikkene. Det er den bevisste beslutningen om å møte opp på jobb med godt humør – selv på dager det butter.

    Svein kaller det ikke verktøy. Han bare gjør det. Men for oss som observerte det – og for ledere som lytter – er det en kraftfull påminnelse: Energinivå er ikke noe du enten har eller ikke har. Det er noe du velger og vedlikeholder, dag for dag.

    Du er i manesjen – alltid

    En av de sterkeste innsiktene fra samtalen kom nesten i forbifarten: Svein sier at det å gå på jobb er å gå inn i manesjen. Han vet at lærlingene ser ham. At kollegene speil ham. At humøret hans setter tonen for hele kjøkkenet.

    Det er superbevisst lederskap, selv om han ikke bruker de ordene. Han vet at kultur ikke er noe som bare oppstår – den bygges gjennom tusenvis av små valg. Gjennom måten du kommenterer en feil. Måten du møter en travel fredagskveld. Måten du er til stede – eller ikke.

    For ledere som vil skape innovasjonskultur, er dette essensielt: Det er ikke prosessene som setter kulturen. Det er du.

    Naturen er ikke ferie – det er lading

    Svein er jeger, fisker og friluftsmenneske – ikke som hobby, men som livsnerve. Han henter råvarer fra naturen. Han henter energi fra naturen. Han henter ideer fra naturen. Og han henter seg selv – igjen og igjen – fra naturen.

    Han beskriver det som at skuldrene senkes, at sansene åpner seg, at det skjer noe i kroppen som ingen skjerm kan gi. Og det er ikke romantikk – det er fysiologi. Forskning viser at eksponering for natur senker stresshormoner, forbedrer konsentrasjon og stimulerer kreativ tenkning.

    Rådet hans er enkelt: Kom deg ut. Ikke bare når det passer. Når det er dårlig vær også. Ikke for å prestere – men for å lade. Og en leder som er ladet, leder annerledes enn en som er tømt.

    Stol på magefølelsen – og grip muligheten

    Svein tar ikke kalkulerte beslutninger i tradisjonell forstand. Han kjenner etter. Og når det pirrer – griper han. Han inviterte en redaktør fra Egmont på rypejakten. To år senere ringte mannen tilbake, hadde tatt jegerprøven, og et av Sveins beste samarbeid var i gang.

    Det er ikke naivitet. Det er tillit til egne sanser – bygget opp gjennom 30 år med å observere hva som skjer når han handler på det han kjenner, versus når han lot anledningen gå.

    For innovasjonsledere er dette en nøkkelinnsikt: Mange ser mulighetene. Svært få griper dem. Gapet mellom å se og å handle fylles av rasjonalisering, frykt og venting. Svein fyller det med råskap.

    Nettverk er ikke LinkedIn-kontakter – det er relasjoner du steller godt

    Svein er en naturbegavet nettverksbygger. Men han er ikke strategisk i den kalde, kalkulerte forstand. Han er genuint interessert i folk. Han husker. Han følger opp. Han inviterer mennesker inn i det han elsker – jakt, mat, natur – og skaper dermed opplevelser som binder tettere enn noe visittkort.

    I refleksjonsepisoden snakker vi om noe Svein nevner nesten i forbifarten: det å se de små rosa skyene i horisonten. At et møte i dag kanskje ikke gir verdi nå – men om to år. At relasjoner modner, som alt annet i naturen. Det er tålmodighet som konkurransefortrinn.

    Feir delmålene – ikke bare sluttmålet

    Svein feirer fargevalget på julakevitten. Han feirer at produktet ble en suksess på to måneder. Han feirer at han fikk laks på første kast. Han venter ikke på den store seieren – han lager glede underveis.

    I refleksjonsepisoden innrømmer vi begge at dette er noe vi er for dårlige til. Vi tenker stort, jobber hardt – og glemmer å merke at vi faktisk beveger oss fremover. Innovasjonsarbeid er sjelden en rett linje. Det er mye knoting, prøving og mislykking. Og da er delmålsfeiringen ikke bare hyggelig – den er nødvendig for å holde ut.

    Hva kan du feire denne uken? Ikke fordi dere er i mål. Men fordi dere er på vei.

    Hva tar vi med oss?

    Fra Svein Jæger Hansen tar vi med oss:

    • Energi er en praksis, ikke et personlighetstrekk – den krever lading, bevissthet og valg.
    • Du er alltid i manesjen – kulturen bygges gjennom hva du gjør, ikke hva du sier.
    • Naturen er ikke ferie – det er en ladetank som gjør deg til en bedre leder.
    • Stol på magefølelsen – og grip muligheten før du rasjonaliserer den bort.
    • Nettverk er relasjoner du steller godt over tid – ikke kontakter du samler.
    • Fei delmålene – ikke bare sluttmålet. Innovasjonsreisen er lang, og glede underveis er drivstoff.

    Les mer om episodene med svein og lytt her:

    https://innoteft.no/svein-jaeger-hansen-raskap-lidenskap-og-energien-som-smitter
  • Humor er ikke pynt – det er infrastruktur

    Humor er ikke pynt – det er infrastruktur

    Hva Sigmund Kveli lærte oss om kreativitet, fellesskap og lederskapets egentlige oppgave

    Da vi inviterte Sigmund Kveli til Innoteft-podden, visste vi at det kom til å bli en morsom episode. Det vi ikke visste, var at det også kom til å bli en av de mest innsiktsfulle samtalene vi har hatt om hva lederskap faktisk handler om.

    Sigmund er regissør, skribent, humorist og et levende talerør for Trøndelag og Nåndalen. Han har brukt hele livet på å forstå hva som gjør at mennesker blomstrer – og hva som får dem til å trekke seg tilbake. Det viste seg å ha overraskende mye med innovasjon og lederskap å gjøre.

    Humor er grunnmuren, ikke pynten

    Sigmund forteller om noe han kaller «Kveli humoren» – den kjapptenkende kommentaren, ordspillet, det lille glimt i øyet som oppstår i hverdagen. Det er ikke stand-up. Det er ikke vitsefortelling. Det er en måte å være til stede på, å se verden på.

    Det som slo oss i refleksjonsepisoden, er at dette handler om mye mer enn underholdning. Humor – i Sigmunds forstand – er en form for oppmerksomhet. Evnen til å legge merke til det som skjer, til å koble det uventede, til å finne lys i det vanskelige. Og det er nøyaktig det samme som kjennetegner kreative og innovative ledere.

    Han sier det selv: «Jeg vet aldri om jeg får bruk for det, men plutselig så gjør jeg det.» Han samler impulser. Han noterer. Han er alltid på jakt. Det er ikke veldig ulikt det vi forventer av ledere som skal drive innovasjon – bare at vi sjelden snakker om det slik.

    Klovnen er ikke problemet – klovnen er ressursen

    Sigmund deler en historie fra et foredrag med en tidligere landslagstrener i fotball, som snakket om komplementære ferdigheter i et lag. «Klovnen måtte være der,» sier treneren ifølge Sigmund. Ikke fordi han alltid er relevant, men fordi han skaper en kultur der det er trygt å tørre.

    Vi har alle møtt dem: de som myker opp rommet, som gjør at møtet starter med en letthet som faktisk gjør at folk tenker bedre etterpå. Forskning støtter dette – psykologisk trygghet er en av de sterkeste prediktorene for team-effektivitet. Sigmund visste dette intuitiv, lenge før Amy Edmondson ga det et navn.

    Rådet hans til ledere er like enkelt som det er krevende: Du trenger ikke å være morsom selv. Men du må signalisere at du setter pris på at noen andre er det. Ta vare på spilloppmakeren. Beskytt kulturen for latter.

    Balansen mellom gjenkjennelig og nytt

    En av de mest presise observasjonene Sigmund deler, handler om balansen mellom det kjente og det nye. PE-torsa har et publikum som til dels vil se det samme som i fjor – men som likevel trenger å kjenne at noe utvikler seg.

    Dette er en av innovasjonens grunnleggende spenninger. Det gjelder ikke bare i kunst – det gjelder i enhver organisasjon. Ledere navigerer daglig mellom det trygge og det ukjente, mellom å bekrefte kulturen og å utfordre den. Sigmund har gjort dette i 30 år. Han vet at det ikke finnes en formel. Men han vet at du ikke kan la frykten for det nye styre.

    Kreativitet trenger pauser – ikke mer fart

    Sigmund er bevisst på sin egen kreativitetssyklus. Han vet at etter en periode med pause – helst med friluftsliv og stillhet – begynner ideene å renne inn.

    I refleksjonsepisoden ble vi opptatt av nettopp dette. I en arbeidshverdag full av møter, e-poster og sosiale medier – hvem gir seg selv den pausen som faktisk muliggjør kreativ tenkning? Sigmund gir seg selv tillatelse til å gå tur, til å la hjernen hvile, til å ikke produsere. Og det er paradoksalt nok det som gjør at han produserer mer, og bedre.

    For ledere som ønsker å drive innovasjon, er dette en viktig påminnelse: Kreativitet kan ikke kommanderes. Den må skapes gjennom rytme – mellom intensitet og hvile, mellom input og stillhet.

    Godt arbeidsmiljø er lønnsomt – og det er lederens ansvar

    Sigmund er overbevist: Et godt arbeidsmiljø er lønnsomt. Du går på jobb selv om du ikke er helt frisk – fordi du vil dit. Du yter mer fordi du bryr deg om det dere holder på med. Du trekker til deg de beste folkene – fordi kultur sprer seg, og de rette menneskene finner hverandre.

    Han deler historien om brorens nye sjef i DNB – en leder som torde å bruke humor og letthet. De som ikke tålte det, søkte seg bort. De som trivdes, ble og blomstret. Broren, som hadde planlagt å slutte ved 62, jobbet til han var nesten 68.

    Dette er ikke tilfeldig. Det er konsekvensen av lederskap som tar menneskene på alvor – ikke bare som ressurser, men som hele mennesker med behov for å le, tilhøre og skape.

    Translasjonskompetanse: å oversette ideer til handling

    Et begrep som kom opp i samtalen, og som festet seg: translasjonskompetanse. Evnen til å ta noe du har forstått, og oversette det slik at den du snakker med faktisk forstår og kjenner det som sitt.

    Sigmund bruker dette hele tiden – på scenen, i tekstene, i foredragene. Han vet at et budskap ikke er levert før det er mottatt. Og det krever at du forstår den du snakker til. Det krever rikt språk, presise bilder og vilje til å se verden fra andres ståsted.

    For ledere som vil skape endring og utvikling, er dette en nøkkelkompetanse. Ikke nok å ha de gode ideene. Du må kunne oversette dem – til ulike mennesker, ulike kontekster, ulike motstandere og allierte.

    Hva tar vi med oss?

    Fra Sigmund Kveli tar vi med oss noen enkle, men kraftfulle innsikter:

    • Humor er ikke frivoliteter – det er et verktøy for fellesskap, trygghet og kreativitet.
    • Ledere trenger ikke å være morsomme – men de må gi rom for humor og beskytte kulturen for latter.
    • Kreativitet forutsetter pauser, natur og stillhet – ikke mer intensitet.
    • Balansen mellom det kjente og det nye er en evig krevende, men nødvendig navigering.
    • Godt arbeidsmiljø er lønnsomt – og det starter med en leder som leder med hele seg.
    • Translasjonskompetanse – å oversette ideer til andres forståelse – er en av de viktigste lederferdighetene.
    Sigmund Kveli – humor, lederskap og kulturen som bærekraft
  • Innovasjon skjer ikke uten trygghet, nysgjerrighet og rom for refleksjon

    Innovasjon skjer ikke uten trygghet, nysgjerrighet og rom for refleksjon

    Hva er det egentlig som gjør at noen organisasjoner klarer å innovere – igjen og igjen – mens andre stopper opp, selv med flinke folk og gode intensjoner?

    I denne episoden av Innoteft Podcast deler Stine-Aileen Strand ærlige erfaringer fra et arbeidsliv tett på innovasjon, ledelse og mennesker. Samtalen kretser rundt ett tydelig poeng:
    Innovasjon handler mindre om ideer – og mer om mennesker, kultur og rammer.

    Innovasjon starter med nysgjerrighet

    I Kantega snakker de ikke primært om visjoner, men om leveregler. En av dem er nysgjerrighet.
    Ikke som et buzzord – men som en praktisk holdning i møte med problemer, kunder og hverandre.

    Å være nysgjerrig betyr å stille spørsmålet:
    Hva er dette egentlig?
    Hva kan ligge bak?
    Hvordan kan vi sammen skape mer verdi enn vi først ser?

    Men nysgjerrighet krever overskudd. Når hverdagen fylles av leveranser, brannslukking og høyt tempo, blir rommet for undring borte. Da forsvinner også innovasjonen.

    Balansen mellom drift og utvikling

    Et av de sterkeste øyeblikkene i samtalen er når Stine-Aileen beskriver sin egen erkjennelse:
    At hun hadde havnet i hamsterhjulet.

    Løsningen var ikke et nytt verktøy – men å bevisst sette av tid til refleksjon.
    I kalenderen. Med navn. Som en avtale hun respekterer.

    Tid til å stille de større spørsmålene:

    • Hvor er vi på vei?
    • Hva trenger vi for å komme dit?
    • Hva har vi lært – også av det som ikke fungerte?

    Dette er kanskje noe av det mest undervurderte lederhåndverket:
    Å stoppe opp før man løper videre.

    Psykologisk trygghet – fundamentet for innovasjon

    Innovasjon betyr å bevege seg inn i det ukjente. Da vil feil skje. Spørsmålet er ikke om – men hvordan de håndteres.

    Stine-Aileen er tydelig:
    Uten psykologisk trygghet holder folk igjen. De deler ikke magefølelsen. De sier det de tror er forventet – ikke det de egentlig ser.

    I team med høy trygghet er det motsatt:

    • Feil brukes som læring
    • Ansvar tas i fellesskap
    • Ingen pekes ut som syndebukk

    Det er i disse miljøene mennesker tør å prøve, feile – og reise seg igjen.
    Og det er nettopp disse menneskene innovasjon trenger.

    Innovasjon er ikke et prosjekt

    Et viktig poeng i samtalen er kritikken av innovasjon som «prosjekt».
    Noe med start og slutt. Noe som får gå for lenge – fordi det allerede er investert tid, penger og prestisje.

    Innovasjon krever mot til å stoppe.
    Mot til å si: Dette lærte vi – nå går vi videre.

    Struktur er viktig. Rammer er viktige.
    Men strukturen skal støtte læring – ikke kvele den.

    Å dele er å drive utvikling

    Til slutt peker Stine-Aileen på noe mange organisasjoner fortsatt er redde for: åpenhet.

    Å dele erfaringer, prosesser og læring – internt og eksternt – er ikke en trussel. Det er en forutsetning for utvikling i et landskap som endrer seg raskere enn noen enkeltorganisasjon kan håndtere alene.

    Kunnskap vokser når den deles.

    Tre refleksjonsspørsmål til deg som leder

    1. Hvor i hverdagen din finnes det faktisk rom for refleksjon – ikke bare handling?
    2. Hva skjer med feil hos dere – blir de skjult, forklart bort eller brukt til læring?
    3. Hva kunne blitt mulig hvis flere i organisasjonen turte å dele det de egentlig ser?

    Episoden med Stine-Aileen Strand finner du i Innoteft Podcast her.


    Vil du ha flere refleksjoner om ledelse og innovasjon rett i din innboks, meld deg på vårt innovatørreisebrev.

  • Hva er egentlig en innovasjonsleder?

    Hva er egentlig en innovasjonsleder?

    Vi snakker mye om innovasjon. Nye løsninger. Nye tjenester. Nye måter å jobbe på.
    Men altfor sjelden snakker vi om hvem som faktisk skal lede dette arbeidet – og hvordan.

    En leder i ukjent terreng

    En innovasjonsleder er ikke nødvendigvis en ny type leder.
    Det er ofte en helt vanlig leder – men med et uvanlig oppdrag:

    Å lede i et landskap som er uforutsigbart, komplekst og i stadig endring.

    Innovasjon kan ikke planlegges med samme presisjon som drift. Forutsigbarhet er rett og slett ikke mulig. Når du leder innovasjon, vet du ikke svaret på forhånd. Du vet ikke hvordan det ender. Og nettopp derfor utfordrer innovasjon mange av de lederverktøyene vi har lært å stole på.

    Innovasjon er å gjøre noe nytt

    Helt enkelt sagt er innovasjon å gjøre noe som er nytt for dere – eller nytt for verden.
    Noe dere ikke kan. Noe dere ikke har gjort før.

    Samtidig er innovasjon aldri en soloprestasjon. Det er en kollektiv, åpen aktivitet der mennesker sammen utforsker, tester, feiler og lærer. Verdien kan være økonomisk, men også menneskelig, sosial eller kulturell.

    Når maskintenkning møter lek

    Mange organisasjoner er bygget for effektivitet, kontroll og forutsigbarhet.
    Klare mål. Detaljerte planer. Tydelige oppgaver. Nøyaktig oppfølging.

    Problemet er bare dette:
    Innovasjon har litt allergi mot maskintenkning.

    Innovasjon trenger rom for lek, utforskning og eksperimentering. Og for mange ledere kan det oppleves både uvant og ubehagelig. Lek forbindes ikke nødvendigvis med profesjonalitet. Kreativitet, intuisjon og følelser har ofte lav status sammenlignet med det rasjonelle og målbare.

    Likevel er det nettopp her mye av innovasjonskraften ligger.

    Intuisjon er ikke det motsatte av kunnskap

    I innovasjonsledelse trenger vi mer enn analyser og modeller.
    Vi trenger også teft.

    Forskning viser at ledere ofte tar beslutninger basert på intuisjon – og først i etterkant rasjonaliserer dem. Spesielt når vi beveger oss i ukjent terreng, veier intuisjon ofte tyngre enn analyse.

    Intuisjon er ikke magefølelse løsrevet fra erfaring.
    Det er summen av alt du har sett, erfart, observert og lært – også det du ikke helt klarer å sette ord på.

    Å lese situasjoner. Forstå stemninger. Fange opp små signaler.
    Alt dette er sentrale ferdigheter for en innovasjonsleder – og de kan trenes.

    Trygghet før mot

    Innovasjon utfordrer trygghet.
    Det vekker frykt. Motstand. Indre spenninger.

    Derfor er en av innovasjonslederens viktigste oppgaver å skape tillit og trygghet – både i seg selv og i andre. Trygghet nok til å utforske. Mot nok til å krysse grenser. Vilje nok til å stå i usikkerhet.

    Innovasjon handler ikke om å ta én riktig beslutning én gang.
    Det handler om å handle seg frem, lære underveis og justere kursen når ny innsikt dukker opp.

    Fra innovasjonsleder til innovasjonsartist

    En god innovasjonsleder:

    • forstår virksomhetsstyring og grunnleggende struktur
    • evner å navigere i ulike forståelsesrammer
    • tar læring på alvor
    • og bruker intuisjon, teft og følelser aktivt

    Når du i tillegg tør å slippe løs det mer kunstneriske i lederrollen – evnen til å komponere, assosiere, sanse og skape mening – beveger du deg fra å være en innovasjonsleder til å bli en innovasjonsartist.

    Det er dit vi skal i Innoteft.

    Hør episoden: Hva er en innovasjonsleder? Slik leder du innovasjon usikkert terreng

    Få refleksjonene rett i din innboks!