Innovasjon skjer ikke uten trygghet, nysgjerrighet og rom for refleksjon
Hva er det egentlig som gjør at noen organisasjoner klarer å innovere – igjen og igjen – mens andre stopper opp, selv med flinke folk og gode intensjoner?
I denne episoden av Innoteft Podcast deler Stine-Aileen Strand ærlige erfaringer fra et arbeidsliv tett på innovasjon, ledelse og mennesker. Samtalen kretser rundt ett tydelig poeng:
Innovasjon handler mindre om ideer – og mer om mennesker, kultur og rammer.
Innovasjon starter med nysgjerrighet
I Kantega snakker de ikke primært om visjoner, men om leveregler. En av dem er nysgjerrighet.
Ikke som et buzzord – men som en praktisk holdning i møte med problemer, kunder og hverandre.
Å være nysgjerrig betyr å stille spørsmålet:
Hva er dette egentlig?
Hva kan ligge bak?
Hvordan kan vi sammen skape mer verdi enn vi først ser?
Men nysgjerrighet krever overskudd. Når hverdagen fylles av leveranser, brannslukking og høyt tempo, blir rommet for undring borte. Da forsvinner også innovasjonen.
Balansen mellom drift og utvikling
Et av de sterkeste øyeblikkene i samtalen er når Stine-Aileen beskriver sin egen erkjennelse:
At hun hadde havnet i hamsterhjulet.
Løsningen var ikke et nytt verktøy – men å bevisst sette av tid til refleksjon.
I kalenderen. Med navn. Som en avtale hun respekterer.
Tid til å stille de større spørsmålene:
- Hvor er vi på vei?
- Hva trenger vi for å komme dit?
- Hva har vi lært – også av det som ikke fungerte?
Dette er kanskje noe av det mest undervurderte lederhåndverket:
Å stoppe opp før man løper videre.
Psykologisk trygghet – fundamentet for innovasjon
Innovasjon betyr å bevege seg inn i det ukjente. Da vil feil skje. Spørsmålet er ikke om – men hvordan de håndteres.
Stine-Aileen er tydelig:
Uten psykologisk trygghet holder folk igjen. De deler ikke magefølelsen. De sier det de tror er forventet – ikke det de egentlig ser.
I team med høy trygghet er det motsatt:
- Feil brukes som læring
- Ansvar tas i fellesskap
- Ingen pekes ut som syndebukk
Det er i disse miljøene mennesker tør å prøve, feile – og reise seg igjen.
Og det er nettopp disse menneskene innovasjon trenger.
Innovasjon er ikke et prosjekt
Et viktig poeng i samtalen er kritikken av innovasjon som «prosjekt».
Noe med start og slutt. Noe som får gå for lenge – fordi det allerede er investert tid, penger og prestisje.
Innovasjon krever mot til å stoppe.
Mot til å si: Dette lærte vi – nå går vi videre.
Struktur er viktig. Rammer er viktige.
Men strukturen skal støtte læring – ikke kvele den.
Å dele er å drive utvikling
Til slutt peker Stine-Aileen på noe mange organisasjoner fortsatt er redde for: åpenhet.
Å dele erfaringer, prosesser og læring – internt og eksternt – er ikke en trussel. Det er en forutsetning for utvikling i et landskap som endrer seg raskere enn noen enkeltorganisasjon kan håndtere alene.
Kunnskap vokser når den deles.
Tre refleksjonsspørsmål til deg som leder
- Hvor i hverdagen din finnes det faktisk rom for refleksjon – ikke bare handling?
- Hva skjer med feil hos dere – blir de skjult, forklart bort eller brukt til læring?
- Hva kunne blitt mulig hvis flere i organisasjonen turte å dele det de egentlig ser?
Episoden med Stine-Aileen Strand finner du i Innoteft Podcast her.
Vil du ha flere refleksjoner om ledelse og innovasjon rett i din innboks, meld deg på vårt innovatørreisebrev.
