Det du ikke kan ennå, er akkurat det du bør begynne på

Om nybegynnermot, å feile seg frem og hva podcasten vår lærte oss om innovasjon

Vi visste ingenting om podcast da vi begynte.

Ikke om lyd, ikke om teknikk, ikke om hva en RSS-feed er eller hvordan man faktisk distribuerer det man lager. Vi hadde ikke snakket om episodestrukturen en gang. Vi trykket bare på record.

Det høres kanskje dumt ut. Men vi tror det var en av de klokeste tingene vi har gjort.

Nybegynneren ser muligheten. Eksperten ser risikoen.

Det er noe befriende med å ikke vite hva man holder på med. Du stiller spørsmål ingen andre stiller. Du prøver ting ingen andre prøver – ikke fordi du er modig, men fordi du ikke vet at det er dumt å prøve. Du har ikke bygget opp et mentalt register av alle måtene det kan gå galt på.

Ekspertene vet for mye. De vet hva som ikke funker. Hva som er blitt prøvd. Hva bransjen pleier å gjøre. Og den kunnskapen er verdifull – men den kan også bli en brems.

Nybegynneren trer inn uten den bagasjen. Og noen ganger er det akkurat det som trengs for å se noe nytt.

I innovasjonslitteraturen kalles dette begynnerens sinn – shoshin, et begrep fra zen-buddhismen. Det handler om å møte verden med åpenhet og nysgjerrighet, uten å la det du allerede vet stenge for det du kan oppdage.

Vi har feila oss frem – og det er ikke en selvfølge

I en av episodene våre hørtes Sigmund Kveli ut som om han hadde drukket litt for mye – midt på en tirsdag formiddag. Det var en lydfeil. En skikkelig lydfeil. En lytter satt i en traktor, skrudde opp volumet på maks for å høre hva han sa, og fikk da telefonen sin direkte inn på øret på full volum da den ringte.

Men vi la det ut likevel. Fordi innholdet var bra. Og fordi vi hadde lært noe – om lydteknikk, om raushet, om det å tørre å levere noe som ikke er perfekt fordi alternativet er å ikke levere noe i det hele tatt.

Det er ikke alle som tør det. Og det er faktisk et valg.

Frykten for å ikke strekke til er en lederutfordring

Som mentorer møter vi ledere som har ideer de ikke handler på. Ikke fordi de mangler kompetanse – men fordi de har for mye av den. De vet nok til å se alle hindringene. De har for mange referansepunkter for hva som er godt nok. Og de venter.

De venter på at de skal føle seg klare. På at forholdene skal ligge til rette. På at de vet nok. Men det øyeblikket kommer ikke – og mens de venter, taper de noe viktigere enn tid: de taper treningen som bare kan komme gjennom å gjøre det.

Vi har sett det i oss selv også. Tove hadde planlagt hver episode i detalj i begynnelsen – nesten ordrett manus. Det var en reaksjon på utrygghet. En måte å kompensere for å ikke vite hva man holder på med. Over tid har vi sluppet det. Og samtalene har blitt bedre.

Ikke fordi vi er blitt tryggere på formatet. Men fordi vi er blitt tryggere på oss selv i det.

Det å sammenligne seg er en energilekkasje

En av de tingene vi snakker om i episoden, er det å ikke sammenligne seg for mye. Vi er på vår reise. Det er ikke et klisjéutsagn – det er et bevisst valg vi tar for å beskytte energien vår.

Fordi sammenligning er en energilekkasje. Særlig for de som er i nybegynnerfasen. Du ser på de som er lenger fremme, og alt det du ikke er og ikke kan, vokser seg større enn alt det du faktisk er og kan. Det er en fortelling som ikke gagner deg – og den er nesten alltid feil.

De som er lenger fremme, var også nybegynnere en gang. De faila også. De leverte også ting de ikke var fornøyde med. De bare fortsatte.

Som leder er dette viktig å huske – både for seg selv og for teamet. Noen av de aller viktigste øyeblikkene i en organisasjon skjer ikke når alt er på plass. De skjer i det umodne, i det halvferdige, i det prøvende. Gi det rom.

Å tørre å begynne er en innovasjonskompetanse

Innovasjon skjer ikke i det perfekte. Det skjer i møtet mellom en idé og viljen til å prøve den ut – lenge før den er ferdig tenkt.

De mest innovative organisasjonene vi kjenner til, er ikke de som unngår feil. De er de som har bygget en kultur der feil er en del av læringen, ikke et tegn på svikt. Der nybegynnermot verdsettes like høyt som ekspertise. Der det å prøve noe nytt ikke krever at du kan bevise på forhånd at det vil fungere.

Det er ikke naturlig. Det krever ledere som modellerer det – som selv tør å begynne på noe de ikke kan, og som er åpne om hva de lærer underveis.

Vi lager en podcast om innovasjon og lederskap. Vi visste ingenting om podcast. Vi vet mer nå. Og vi lærer fortsatt – for hver episode, for hvert intervju, for hver gang vi trykker på record uten å vite helt hva som kommer.

Det er ikke på tross av nybegynnertilstanden at vi har kommet dit vi er. Det er delvis på grunn av den.

Hva dette betyr for deg som leder

Tre ting vi tar med oss – og som vi utfordrer deg til å tenke på:

• Hva er det du har utsatt fordi du ikke føler deg klar? Og hva vil det koste deg å vente ett år til?
• Hva er kulturen for å begynne i organisasjonen din – er det trygt å prøve noe man ikke kan ennå?
• Hvem i teamet ditt er i nybegynnermodus akkurat nå – og hva gjør du for å beskytte energien deres?

Vi snakker mer om dette i episode 18 av Innoteft-podden – der vi ser tilbake på reisen vår og hva vi har lært av å begynne på noe vi ikke kunne. Lytt gjerne.

Vil du ha noen å begynne sammen med?

Noen av de beste tingene vi vet om, skjer når noen tør å ta det første steget – men ikke alene. Som mentorer jobber vi med ledere og gründere som er i akkurat den fasen: de vet at noe må skje, de har ideen eller drømmen, men de trenger noen å tenke høyt med, å bli utfordret av og å holdes i retning.

Vi er ikke der for å gi deg svarene. Vi er der for å hjelpe deg å finne dem – og for å minne deg på at det du ikke kan ennå, ikke er en grunn til å vente. Det er en grunn til å begynne.

Les mer om mentoring – vi tar gjerne en prat.