Hva en helvetesuke lærte oss om selvledelse, mental styrke og det å ta livet sitt tilbake
Det var kaldt vann, klokka fem om morgenen og en natt uten søvn.
Det var også en av de mest relevante leksjonene i lederskap vi har hatt på lenge.
Elinor meldte seg på Helvetesuka – Erik Bertrand Larsens digitale selvutviklingsprogram. Syv dager med strenge regler: opp klokka fem, i seng klokka ti, hard trening, sunt kosthold, ingen TV, maks én time sosiale medier, 100% fokus og en uke der du aktivt kjenner på hva du faktisk er i stand til.
Ikke fordi hun trengte et kurs. Men fordi hun hadde gått i myra lenge nok, og visste at det var kun hun selv som kunne ta livet sitt tilbake.
Det er en setning vi tror mange ledere kjenner seg igjen i. Kanskje ikke fra sykdom, men fra den subtile følelsen av å ha mistet litt av seg selv underveis. I travelheten, i kravene, i det å alltid være til for alle andre.
Du kan ikke lede andre bedre enn du leder deg selv
Det er en klisjé som er sann: skal du lede andre godt, må du være god på å lede deg selv. Ikke perfekt. Ikke utbrent av selvdisiplin. Men bevisst. Til stede. Med tilgang på det som faktisk driver deg.
Helvetesuka er ekstremt. Det er designet for å være det – for å vise deg på én uke hva som er mulig. Men den egentlige innsikten handler ikke om programmet. Den handler om det som skjer når du setter deg selv først, bevisst og strukturert, over tid.
Elinor kom ut av uka med noe vi tror mange ledere savner: en fornyet tillit til seg selv. Til at kroppen tåler mer. At hodet kan velge annerledes. At det bor mer i henne enn hun trodde.
Den tilliten er ikke noe du kan kjøpe deg til. Den bygges gjennom å gjøre noe som er vanskelig – og komme ut på den andre siden.
Planlegging er ikke kontroll – det er frihet
En av de overraskende oppdagelsene fra uka: Elinor, som alltid har vegret seg for detaljplanlegging og ønsket å beholde friheten til å ta ting på sparket, fant ut at planlegging faktisk er frihet.
Når du legger inn pausen i kalenderen, er den der. Du behøver ikke å prioritere deg selv i øyeblikket – det er allerede gjort. Når du planlegger onsdag ettermiddag som fri, er den fri. Den er ikke noe du håper på å få. Den er noe du har tatt.
For ledere er dette særlig viktig. De fleste vi møter som mentorer, er flinke til å planlegge andres tid. Møter, prosjekter, leveranser. Men svært få planlegger sin egen kapasitet med samme alvor. De håper på tid til refleksjon, hvile og utvikling. De planlegger det sjelden.
Konsekvensen er forutsigbar: det aldri blir tid til det som ikke er planlagt.
Mental trening er like viktig som fysisk trening
Vi er flinke til å sette av tid til å trene kroppen. Treningssenter, løpetur, svømming. Det er sosialt akseptert, til og med forventet. Men mental trening? Det snakker vi nesten ikke om – og vi prioriterer det enda sjeldnere.
Mental trening er ikke meditasjon du ikke gidder å starte med. Det er den bevisste praksisen med å sjekke inn med deg selv. Å stille deg spørsmålet: Hvordan har jeg det egentlig? Hva driver meg nå? Hva tapper meg? Hva vil jeg ha mer av – og hva vil jeg ha mindre av?
Det er den indre dialogen som avgjør om du pipler deg til endring – med skyld og selvkritikk – eller elsker deg til endring. Med forståelse for hvem du er og hva du trenger.
Elinor oppdaget gjennom uka at hun hadde en langt større mental verktøykasse enn hun hadde trodd. Den hadde bare vært lukket lenge. Det trengte hun en uke med ekstrem bevissthet for å huske.
Frykt er ikke et tegn på at du ikke bør. Det er et tegn på at du bør.
Elinor hadde i mange år sagt at hun aldri kom til å kalde bad. For kaldt. For ubehagelig. For skremmende.
Hun bada to ganger i løpet av Helvetesuka.
Ikke fordi ubehaget forsvant. Men fordi hun valgte å gå inn i det likevel. Og det som skjedde på den andre siden – den roen, mestringsfølelsen, den fysiske lettelsen etterpå – det var sterkere enn frykten hadde vært.
Det er en erfaring som er direkte overførbar til lederskap. Den ubehagelige samtalen du utsetter. Presentasjonen du gruer deg til. Beslutningen du venter med å ta. Worst case er sjelden så ille som frykten forteller deg at den er. Og mestringen som venter på den andre siden, er alltid større.
Susan Jeffers sier at frykt er som en epidemi i samfunnet vårt. Vi frykter begynnelser og avslutninger, suksess og nederlag, forandring og stillestand. Men frykt fører sjelden til endring. Det gjør kjærlighet – til deg selv, til det du vil skape, til de du leder.
Telefonen er ikke hvile – den er støy
En av de mest konkrete – og ubehagelig gjenkjennbare – innsiktene fra episodene: vi tror vi hviler når vi scroller. Men vi hviler ikke. Vi konsumerer. Vi tar inn andres innhold, andres meninger, andres liv. Og hjernen vår bearbeider det.
Charles Darwin skal ha sagt at et menneske som våger å kaste bort én time av livet, ikke har forstått verdien av livet. Det er et hardt sitat. Men det treffer når du tenner på lyset og innser at den timen du «slapper av» på telefonen, egentlig er en time du kaster bort.
Det handler ikke om å forby sosiale medier. Det handler om å skille mellom å konsumere og å produsere. Mellom å scrolle meningsløst og å faktisk kommunisere med folk du bryr deg om. Og om å ta et bevisst valg om hva du gir oppmerksomheten din til.
For ledere som vil ha kapasitet til å tenke, reflektere og skape: det starter med å beskytte oppmerksomheten din. Varsler av. Telefon ut av rommet. Ikke fordi reglene krever det. Men fordi du vet at konsentrert arbeid gir bedre resultater enn konstant avbrytelse.
Du trenger et lag – og du trenger å vise det
Elinor gjennomførte Helvetesuka med en heia-gjeng rundt seg. Søsteren. Venner. En svoger som kom med kaffe klokka fire om natten under nattvåken. Damene i Rørvik som hjalp henne ut i det kalde vannet.
Det var ikke svakhet å trenge dem. Det var klokt.
For mange ledere er det å vise sårbarhet og be om støtte noe de er dårlige på. De er vant til å gi – tid, energi, omsorg. Men å ta imot? Det er vanskeligere. Og det koster dem mer enn de vet.
Det å åpne opp om hva du holder på med, hva du strever med, hva du prøver på – det skaper ikke bare støtte til deg. Det inspirerer også andre. Elinor forteller om ringvirkningene: folk som ble nysgjerrige, som begynte å tenke på egne vaner, som ble motivert av å se henne prøve.
Som leder er du alltid i manesjen. Det betyr at åpenheten din smitter like mye som lukkethet. Og en leder som viser at utvikling er mulig – at man kan komme seg opp av myra – gir noe til alle rundt seg.
Verdiene dine er kompasset – ikke listen over krav
En av forberedelsene til Helvetesuka handlet om å skrive ned verdiene sine. For Elinor havnet god helse øverst. Ikke familie, ikke jobb, ikke suksess – men helse. Fordi hun har lært på den hardeste måten at uten helse, har hun ingenting å gi til de andre verdiene.
Verdier er ikke en liste over hvem du bør være. De er et verktøy for å velge bort ting med letthet og ro. Når du vet at helse er øverst, er det enklere å si nei til det tredje møtet på rad uten pause. Enklere å si ja til den halvtimen med trening. Enklere å forsvare den pausen du trenger.
Tove beskriver det slik: verdiene gjør det lettere å velge bort ting. Du finner ut at noe er mer verdt enn noe annet – og da godtar du at noe annet ikke blir perfekt. Det er ikke prioriteringssvikt. Det er integritet.
Det vi tar med oss
Fra disse to episodene tar vi med oss:
- Det bor mer i deg enn du tror – men du finner det ikke uten å teste deg selv.
- Planlegging er frihet – når du planlegger pausen, er den garantert.
- Mental trening er ikke luksus – det er grunnstyrken som gjør alt annet mulig.
- Frykt stopper ikke – men du kan velge å gå inn i det likevel.
- Telefonen er ikke hvile – beskytt oppmerksomheten din som om den er din mest verdifulle ressurs.
- Du trenger et lag – og å vise at du trenger det, er styrke, ikke svakhet.
- Verdiene dine er kompasset – bruk dem til å velge bort, ikke bare velge til.
Utfordringen vår til deg: Ta en innsjekk på deg selv denne uken. Ikke en helvetesuke. Bare ett spørsmål: Hvor er jeg egentlig nå – og hvem vil jeg være for dem rundt meg?
Disse temaene utforsker vi i episode 19 og 20 av Innoteft-podden – der vi følger Elinors reise gjennom Helvetesuka, dag én og i ettertid. Lytt gjerne.
Vil du jobbe mer bevisst med selvledelse?
Det vi beskriver i denne artikkelen – å kjenne seg selv, bygge mental styrke, lede seg selv godt nok til å lede andre – er kjernen i det vi jobber med som mentorer.
Ikke fordi vi har alle svarene. Men fordi vi tror at de beste svarene finnes i samtalen. I rommet mellom det du tror om deg selv og det du faktisk er i stand til. Vi hjelper deg å finne det rommet – og å bruke det.
Se mer om mentoring – vi tar gjerne en prat.