Refleksjon er ikke bortkastet tid – det er der innovasjonen begynner

Hvorfor 80% av ledere går glipp av organisasjonens viktigste råstoff

Tidlig morgen, kaffe i hånden, og et spørsmål vi egentlig ikke hadde et godt svar på: Hva er egentlig refleksjon – og hvorfor lager vi refleksjonsepisoder?

Det viste seg å bli en av de viktigste samtalene vi har tatt. Ikke fordi vi fant svarene. Men fordi spørsmålene åpnet noe opp.

80% setter ikke av tid. Det burde sjokkere oss mer.

Norges største lederundersøkelse viser at under 20% av ledere setter av tid til refleksjon. Da vi delte dette i episoden, kjente vi begge på det: det er overraskende – og samtidig ikke.

For refleksjon er ikke noe vi gjør. Det er noe vi tror vi gjør. Vi springer i hamsterhjulet, tikker av oppgaver, kaller det arbeid. Og så lurer vi på hvorfor utviklingen uteblir.

Det er ikke mange flere enn 20% av virksomheter som lykkes med innovasjon heller. Det er neppe tilfeldig.

Som mentorer møter vi dette mønsteret igjen og igjen: Ledere som er genuint opptatt av å utvikle seg og organisasjonen sin – men som ikke har satt refleksjon på agendaen. Ikke fordi de ikke vil. Men fordi ingen har fortalt dem at det er en lederoppgave.

Refleksjon er ikke det samme som å tenke

Vi reflekterer hele tiden – på overflaten. Det er en kontinuerlig loop som alltid er i gang. Men den dypere, mer bevisste refleksjonen – den som utfordrer forforståelsen, som åpner for ny kunnskap, som gjør at vi forstår noe vi ikke visste vi ikke visste – den krever noe mer.

Den krever at vi stopper opp. At vi setter ord på det vi kjenner. At vi lytter til noen andre enn oss selv.

Ny kunnskap har ingen verdi i seg selv. Den må formidles og benyttes. Deler du ingenting, skjer det ingenting. Det er ikke spesielt komplisert – men det er vanskelig å prioritere når kalenderen er full og innboksen kaller.

Kodak visste det. De bare ikke brukte det.

Et av eksemplene vi bruker i episoden er Kodak. De hadde ansatte som fant opp digitalkameraet – lenge før verden trengte det. Men organisasjonen klarte ikke å ta innover seg verdien av det de hadde. Og en annen tok gullet.

Det er ikke et teknologiproblem. Det er et refleksjonsproblem. En kultur der kunnskap ikke deles, der ideer ikke møtes med nysgjerrighet, der det å tenke høyt oppleves som bortkastet tid – den kulturen kveler innovasjon før den rekker å begynne.

Vi ser det i mange av virksomhetene vi jobber med. Ikke fordi folk er late eller likegyldige. Men fordi systemet ikke er bygget for refleksjon. Fordi ingen har satt det på agendaen. Fordi lederen selv ikke gjør det.

Det begynner med lederen

Hvis du som leder ikke har en reflekterende praksis selv, er det lite sannsynlig at du tilrettelegger for det i teamet ditt. Kultur er ikke det du sier er viktig. Det er det du gjør tid til.

Det trenger ikke å være komplisert. Det kan være en halvtime mandag morgen der dere stiller ett spørsmål og faktisk lytter til svarene. Det kan være en ukentlig innsjekk der noen får si noe uten at det skal føre direkte til en handlingsplan. Det kan være en bålkaffe utenfor kontoret – vi er store tilhengere av det.

Det som er felles for alle disse formatene: De krever at du som leder signaliserer at refleksjon er arbeid. At det å tenke sammen er like verdifullt som å tikke av oppgaver.

Psykologisk trygghet er ikke en HR-øvelse – det er forutsetningen

For at refleksjon skal fungere i et team, må folk tørre å tenke høyt. Tørre å si det uopplagte. Tørre å bringe inn ideen som kom fra noe de så på TV i går – og som kanskje ikke henger åpenbart sammen med det dere jobber med, men som nettopp derfor kan åpne noe nytt.

Det krever psykologisk trygghet. Og psykologisk trygghet er ikke noe som bare oppstår. Det bygges gjennom tusenvis av små signaler – fra lederen – om at det er trygt å mene noe, å ta feil, å være usikker.

Innovasjon skjer ikke i lukket rom. Det skjer i åpne organisasjoner, med åpne mennesker, som tør å dele det de vet – og det de ikke vet.

Den uformelle praten er undervurdert

Vi snakker mye om formelle refleksjonsarenaer. Men noe av det viktigste skjer i de uformelle samtalene – de som ikke er satt på agendaen, som ikke har et tema, som bare oppstår fordi to mennesker er i samme rom og begynner å snakke.

Pandemien tok mye fra oss – men en av de minst diskuterte tapene var nettopp disse samtalene. Den tilfeldige refleksjonen i gangen, ved kaffemaskinen, på vei inn til møtet. Den er ikke uviktig. Den er noen ganger der de beste koblingene skjer.

Å bygge en kultur for refleksjon handler derfor ikke bare om å sette det i kalenderen. Det handler om å skape rom – fysisk og psykisk – der slike samtaler kan oppstå.

Refleksjon i situasjonen – det vanskeligste og viktigste

Vi snakker i episoden om to typer refleksjon: den som skjer i etterkant – debriefingen, oppsummeringen, evalueringen – og den som skjer midt i, akkurat når noe skjer.

Den siste er den vanskeligste. Og kanskje den viktigste. Å stoppe opp midt i et møte og spørre: Hva betyr dette for oss? Hva kjenner vi på nå? Hvor vil dette lede?

Det krever trening. Det krever mot. Og det krever at du som leder modellerer det – at du er den som tør å si «vent litt, la oss tenke på dette et øyeblikk» før dere løper videre.

Hva vi tar med oss – og hva vi utfordrer deg til

Fra denne episoden tar vi med oss:

• Refleksjon er ikke bortkastet tid – det er der innovasjonen begynner.
• Ny kunnskap har ingen verdi før den deles – deler du ingenting, skjer det ingenting.
• Det begynner med lederen – hvis du ikke reflekterer selv, tilrettelegger du heller ikke for det i teamet.
• Psykologisk trygghet er forutsetningen – folk må tørre å tenke høyt for at refleksjon skal gi noe.
• Den uformelle praten er undervurdert – bygg rom for den, ikke bare arenaer.

Utfordringen vår til deg: Sett av 30 minutter denne uken – alene eller med teamet – til å reflektere. Ikke for å løse et problem. Bare for å tenke. Se hva som skjer.

Vil du jobbe mer bevisst med refleksjon og innovasjon?

Som mentorer hjelper vi ledere og organisasjoner med å bygge nettopp dette: en reflekterende praksis som skaper rom for utvikling, nytenkning og bedre beslutninger.

Vi tror at de beste resultatene skapes når ledere tør å stoppe opp, tenke høyt og lære i lag – og vi vet av erfaring at det sjelden skjer av seg selv. Det krever struktur, trygghet og noen som stiller de riktige spørsmålene.

Er du nysgjerrig på hva et mentorforhold med Innoteft kan gjøre for deg eller virksomheten din? Ta kontakt vi tar gjerne en prat.

Lytt til episoden på Innoteft-podden.